USHT

Velferdsteknologi – hva handler det egentlig om?

Velferdsteknologi – hva handler det egentlig om?

FunkyFocus, Pixabay   Da "Fylkesprosjektet i Sogn og Fjordane" begynte å jobbe med implementering av velferdsteknologi i 2014, var ofte merkelappen "velferdsteknologi" i bruk. For mange av kommunene var velferdsteknologi på dette tidspunktet et nytt felt som involverte kunnskap vi ikke hadde. Men hva handler det egentlig om?

Av Hilde G. Corneliussen, forskar, Vestlandsforsking
 

I 2012 kom "Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030" fra Helsedirektoratet. Forsiden var prydet av sitatet «Velferdsteknologi handler ikke om teknologi – men om mennesker». Denne og lignende påstander, som for eksempel at velferdsteknologi "handler 20 % om teknologi og 80 % om organisasjon" (NOU, 2011: 11, s. 99), er språklige konstruksjoner som produserer en bestemt forståelse av velferdsteknologi.

Denne retorikken reflekterer en viktig innsikt, nemlig at velferdsteknologi skal bidra til å løse utfordringer for mennesker. Implementering av velferdsteknologi involverer organisasjon, rutiner, ansatte og brukere og mange andre ikke-teknologiske forhold. Samtidig demper retorikken oppmerksomheten rundt teknologiens rolle når velferdsteknologi skal tas i bruk.

Språklige konstruksjoner har virkelige effekter. En effekt av påstanden om at "velferdsteknologi ikke handler om teknologi" som vi kunne observere i de mindre kommunene i Sogn og Fjordane, var at ledere i pleie- og omsorgstjenester med bakgrunn i helsefag, ble gjort ansvarlig for å tilegne seg teknologisk kunnskap som de "ikke egentlig burde ha", som en sier. En annen effekt var utilstrekkelig fokus på opplæring i bruk av teknologi blant ansatte. Det kunne, blant annet, resultere i at teknologien ble lagt vekk: "Det å stå og fomle med noe teknisk som vi ikke får til, er vanskelig – da gjør vi det heller på gamle måten".

For en yrkesgruppe uten trening i å bruke teknologi, kan selv den lille delen som handler om teknologi utgjøre en barriere. Den språklige konstruksjonen som undergraver teknologiens rolle risikerer dermed å også undergrave kompetansebehovet, som også involverer teknologi.

I dag har vi mye større fokus på samspill og samarbeid på tvers av faggrenser. E-helse Vestland utgjør en viktig arena for å samle et bredt spekter av aktører fra både helsefag og teknologifag, ledere, ansatte, ulike brukergrupper sammen med forskere og utdanningsinstitusjoner.  

 

Innlegget er basert på kapitlet:
Corneliussen, H. G., & Dyb, K. (2017). Om teknologien som ikke fikk være teknologi – diskurser om velferdsteknologi. In J. R. Andersen, E. Bjørhusdal, J. G. Nesse, & T. Årethun (Eds.), Immateriell kapital. Fjordantologien 2017 (165-181): Universitetsforlaget.

https://www.idunn.no/immateriell-kapital/kapittel-9

Fant du det du lette etter?