Dag 1

Prosjektleiar Kari Eidnes Bjørkheim frå E-helse Vestland starta dagen med å fortelje kort om prosjektet og korleis vi arbeider med digital heimeoppfølging. Vestland har særleg gode føresetnader for å få store gevinstar, regionen har relativt låg befolkningstettleik og det er for mange lang reiseveg til nærmaste sjukehus. Det gjer at tiltak som flyttar tenester nærare pasientar og brukarar enkelt både kan auke kvalitet og sikre fornuftig bruk av ressursar. For kommunane vil også slike tiltak være eit viktig supplement for å møte utfordringane helsesektoren møter framover. Helsepersonellkommisjonen la nyleg fram sin rapport «Tid for handling». Å ha nok helsepersonell blir utfordrande, særleg for kommunar i distriktet, det vil krevje nye samarbeidsformer, oppgåvedeling og meir bruk av teknologiske løysingar.

Siw H. Myhrer (Helsedirektoratet) er prosjektleiar for digital heimeoppfølging i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Myhrer fortalde om den nasjonale utprøvinga frå 2018 til 2021, der pasientar med KOLS, diabetes, hjartesvikt, psykiske lidingar og kreft har vore inkludert. Resultatet viste auka tryggleik og betre helse med digital heimeoppfølging. Sjå video om digital heimeoppfølging her.

Siw, H. Myhrer, Hdir

Myhrer viste til at det ligg eit godt utgangspunkt til grunn for å ta arbeidet vidare i spreiingsarbeidet på DHO. I dette arbeidet ligg det til grunn viktige effektmål og resultatmål for prosjekta, og nytt i 2023 er at alle helsefellesskapa er med på spreiingsarbeidet. Myhrer nemnde og korleis Nasjonalt senter for e-helse forsking følgjer DHO-prosjektet gjennom forsking på implementering (følgjeforsking) og ressursbruk.  

Geir Granerud frå Helse Bergen fortalde om helseføretaket si strategi og erfaringar med digital heimeoppfølging. Dei jobbar aktivt for at pasientane i større grad skal kunne møte spesialisthelsetenesta heime ved bruk av digital heimeoppfølging, slik det er sett som mål i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Granerud framheva at digital heimeoppfølging i fleire høve vil påverke samarbeidet mellom spesialisthelsetenesta og kommunal helse- og omsorgsteneste, og føreset utvikling av digital infrastruktur og nasjonale standardar for informasjonsdeling både internt i spesialisthelsetenesta og med kommunal helse- og omsorgsteneste. Dei digitale løysningane skal styrke pasientar og innbyggjarar sine moglegheiter til å ta aktiv del i eiget behandlingsopplegg. Granerud var også opptatt av at vi i større grad ikkje burde bruke omgrepet "digitale helsetenester" - sidan det i stor grad handlar om ei vidareutvikling av eksisterande helsetenester.

Geir Granerud, Helse Bergen

Erfaringsdeling med vekt på bruk av eigabehandlingsplan

Neste del av samlinga handla om erfaringar i to av kommunane som var med i det nasjonale pilotprosjektet på DHO i perioden 2018-2021. Temaet var monitorering og eigenbehandlingsplanar, samt oppfølging og varselhandtering.

Hilde Barmen frå Stad kommune fortalde om ulike teknologiar/løysingar dei har teke i bruk i eigen kommune, samt korleis dei brukar grenseverdiar på til dømes blodtrykk eller blodsukker til å monitorere pasientar og setje i verk tiltak. Dette ga gode resultat, både i form av meir effektiv bruk av tida til helsepersonell, samtidig som pasientar rapporterte auka tryggleik for eigen helse. Samtidig var det utfordringar knytt til fleire mengde ulike fagsystem, manglande integrasjon og moglegheit til å overføre informasjon mellom ulike løysingar og system.

Vibeke Tellman frå Bodø kommune fortalde om korleis dei etablerte ein responsentral i 2019 - Helsehjelpa er organisert under legevakta som dagsteneste. Formålet med Helsehjelpa var å gi oppfølging til brukarane inkludert i prosjektet Digital hjemmeoppfølging, utarbeide egenbehandlingsplanar til alle brukarane med fokus på "kva er viktig for deg", og gi oppfølging til innbyggjarar smitta av Covid-19.

Helsehjelpa bidrar mellom anna med oppfølging ved å svare på det pasientar og brukarar sender inn av symptomregistreringar og sensormålingar. Per no har dei fleire ulike brukargrupper, som til dømes KOLS, kreft, diabetes, hjartesvikt og psykisk helse. Bodø kommune har jobba aktivt med å utvikle gode digitale behandlings- og egenbehandlingsplanar, men på same måte som Stad, opplevde dei utfordringar med integrering og utveksling av informasjon.

Sjukehusa om digital heimeoppfølging og eigarapporterte data

Bendik Westerlund Hegna frå Akershus universitetssjukehus fortalde om korleis dei har jobba med utprøving av digital heimeoppfølging. Dei jobbar også med å utarbeide digitale egenbehandlingsplanar. I deira region har dei ein sentralisert oppfølgingsteneste som mottek data og gir oppfølging på målingar i samarbeid med fastlege. Helse Sør-Øst har som mål at behovet for polikliniske konsultasjonar reduserast med 20 prosent gjennom medisinsk avstandsoppfølging eller nettkonsultasjon. Ahus har i dag fem ulike pasientforløp ved tre ulike klinikkar som følgjer opp digitalt ved klinikkane. Det utgjer omkring 1000 pasientar. Omtrent 800 av desse pasientane er vaksne med diabetes type 1. Resten er born med diabetes type 1, samt nyre-, heimedialyse- og IBD-pasientar. No jobbar teamet i Digital heimeoppfølging (DHO) med 11 nye digitale pasientforløp for mellom anna nyfødtpasientane, barsel og øyre-nase-hals-pasientar saman med avdelingane.

Bendik Westerlund Hegna (høgre), Ahus

Gitte Sas fortalte om korleis dei har etablert ein virtuell preoperativ poliklinikk i Helse Førde. Der bruker dei videokonsultasjonar før pasienten møter opp på sjukehuset, slik at dei kan innhente nødvendige opplysningar om pasienten sin helse og eventuelle sosiale forhold som kan ha betydning for innlegginga. Førebuande poliklinisk undersøking med videokonsultasjonar er foreløpig berre eit verktøy for dei pasientane som er klassifisert som friske, men gode resultat og høg tilfredsstilling frå pasientane gjer at dei ser på mogleg utviding til fleire pasientgrupper. Eit sentralt mål i prosjektet var å redusere talet på reiser til Førde sentralsykehus og redusere ventetida på sjukehuset for dei som må vere der. Sjå video om prosjektet her

Gitte Sas, Helse Førde

Hege B. Hopland-Nechita fortalte om bakgrunnen for verktøyet Norse FeedBack og korleis det blir brukt i dag. Løysinga er eit digitalt skjema for sjølvrapportering som pasientane fyller ut. Her rapporterer dei om livssituasjon/tilstand og korleis dei opplever behandlinga. Formålet er å redusere talet på/andelen av psykisk helse- og ruspasientar som fell ut av forløp. Løysinga gir moglegheit for kartlegging heime gjennom eit tilbakemeldingssystem som løpande tilpassar seg pasientens svar på spørsmål om problem og ressursar. Det gir og behandlar ein betre oversikt over risikofaktorar for pasienten. No skal Norse Feedback utvide moglegheitene, dei ønskjer å kunne gi betre pasientbehandling innan fleire område og ser til dømes på korleis det kan brukast i postoperativ smertebehandling.

Hege B. Hopland-Nechita, Norse Feedback

Status i Vestland

Avslutningsvis informerte koordinatorane for dei ulike lokale DHO-prosjekta om status og framdrift. Du kan lese meir om dei pågåande prosjekta her

Kjell Olav Bondevik og Per Waardahl er prosjektkoordinatorar for digital heimeoppfølging, og dei informerte om planane for korleis E-helse Vestland vil jobbe med digital heimeoppfølging i framover. Det vil bli satsa meir på ulike løysingar og teknologiar som kan brukast til å samle inn data frå pasientar og brukarar og utvikle samarbeidet med helseføretaka. Dette vil inkludere målingar, helseoppfølging og monitorering av den enkelte pasienten med digital oppfølging heime. Arbeidet skal legge til rette for og utvikle digitale heimeoppfølgingstenester som er brukarvennlege og hensiktsmessige for både brukarar og pårørande. I dette arbeidet skal det utviklast og leggjast til rette for tenester som omfattar både primærhelsetenesta og spesialisttenestene.

Dag 2
InnoMed ved Robert Høgvall starta dag to med å fortelje om korleis dei jobbar med å gi ulike DHO-satsingar bistand i ulike prosjekt. InnoMed jobbar i skjæringspunktet mellom kommunar og helseføretak og gir prosessveiledning innan tenesteinnovasjon. InnoMed bidrar med å overføre kunnskap frå andre prosjekt, realisere gevinstar, erfaringsdeling, koble aktørar og dele rammeverk og metodiske verktøy. Høgvall viste fram fleire eksempel på liknande satsingar i andre deler av landet, og gjekk djupare inn på korleis ein bør jobbe med framdrift, metodikk og gevinstrealisering. Det kom mange spørsmål frå deltakarane under innlegget frå InnoMed, blant anna vart det løfta fram fleire praktiske utfordringar med å både starte opp prosjekt på DHO, samt strukturelle utfordringar for å skalere opp og breie ut gode løysingar.

Robert Høgvall, InnoMed

Etter innlegget frå Høgvall starta InnoMed ein lengre workshop der deltakarane på samlinga skulle diskutere følgande tema og spørsmål:

• Korleis kan vi nyttiggjere oss eiga behandlingsplanar?
• På kva område kan ein starte?
• Kven skal følgje opp?
• Kva seier brukarane?
• Korleis skal ein vurdere effektar?

I etterkant vart det ein felles oppsummering og omtale av vidare arbeid. Resultat frå økta vil bli delt med dei påmelde når det er klart.

Gruppediskusjon frå workshop

Avslutningsvis informerte også Atle Sandal frå Digi Vestland om det overordna strategiske planverket og prinsippa for arbeidet på e-helse i Vestland fylke. Målet er å høste erfaringar frå dei ulike prosjekta i vår region, slik at ein på best mogleg måte kan implementere treffande og gode løysingar. Det er viktig å sjå satsingane innan e-helse i samanheng og Digi Vestland har derfor oppretta eit program for å støtte opp under dette.

Kari Eidnes Bjørkheim (E-helse Vestland) (PDF, 2 MB)
Siw Helene Myhrer (HDIR) (PDF, 3 MB)
Geir Granerud (Helse Bergen) (PDF, 5 MB)
Hilde Barmen (Stad kommune) (PDF, 3 MB)
Vibeke Tellman (Bodø kommune) (PDF, 878 kB)

Bendik Westerlund Hegna (Ahus) (PDF, 2 MB)
Gitte Sas (Helse Førde) (PDF, 264 kB)
Hege B. Hopland-Nechita (Norse Feedback) (PDF, 2 MB)
Anita Foss Midlang (E-helse Vestland) (PDF, 782 kB)
Robert Høgvall (InnoMed) (PDF, 2 MB)